Referat etter Lyn – Svelvik

Lyn – Svelvik  1 – 0  (0 – 0)  Målscorer for Lyn: Fadel Karbon

av: Halvor Rulnes

Etter 8-0 mot Re FK i 1. kvalifiseringsrunde i cupen, fikk Svelvik IF en atskillig tøffere motstander i andre kvalikrunde; Lyn. Den tradisjonsrike klubben  har hele åtte cupmesterskap. De tok med seg pokalen i 1908, 1909, 1910, 1911, 1945, 1946, 1967 og 1968, og er med det en betydelig del av norsk cupfotballhistorie. Svelvik har møtt Lyn i cupen en gang tidligere  i juni 1966. Da vant Lyn 5-0 etter mål av Harald Berg, Knut Berg, Ola Dybwad-Olsen, Jan Berg og ett selvmål. De rykket ned fra 2. divisjon i fjor på målforskjell med minste margin og i femårsplanen til klubben kan man finne kostnadskalkyler for spill i tippeligaen. Det er ingen tvil om at Lyn er en klubb som vil tilbake til gammel storhet.

Men all historie ble lagt til side når lagene entret banen. På siste trening før kampen var fungerende trener og kniksenprisvinner, Dag Vidar Kristoffersen,  klar på at Svelviks gutter måtte spille på egne styrker og unngå store feil. Samtidig sa han at dette var en helt ufarlig kamp der Svelvik hadde alt å vinne – det var om å gjøre å kose seg med opplevelsen og å slippe ned skuldrene.

En fullsatt hovedtribune badet i strålene fra en lav kveldssol over Røa Stadion. Bastionen er en tradisjonsrik supporterklubb og Lyn hadde fraktet dem med gratisbusser fra byen. De sang sanger, viftet med flagg og vartet opp med bengallys. Likevel ble en stor del av setene varmet opp av rumper fra byen ved det trange sundet. Vi hadde ingen offisiell telling av Svelvikinger, men jeg er helt overbevist om at vi i hvert fall stod for 100 av de 312 betalende tilskuerne. Det er svært hyggelig, og blir satt veldig pris på av gutta og klubben.

Førsteomgang.
Det viste seg ganske fort at det var Lyn som skulle styre kampen. I perioder av første omgang kom de med angrep på angrep, og kun en herlig oppofrelse hindret Lyn å nå frem til siste ledd med sine smarte stikkere og kombinasjonsspill. Selv om Lyn styrte kampen og eide kula mest, slet de med å komme til de aller største sjansene. Når de likevel kom i gjennom stod en umulig Lars-Magnus Johansen (LM) bakerst og drev Lyns avsluttere til vanvidd med flotte redninger. Svelvik slet med å holde i kula. Lynspillerne kom fort i press, og det bakre leddet til SIF sendte mange lange baller mot en enslig Dammen på topp. Svelvik kom til et par-tre avslutninger, men ingen ble farlige. Da dommeren blåste til pause så det ut som om Svelvikgutta syntes det var helt greit. Våre speidere kunne fortelle om en treg bane som heller ikke bidro til lette bein.

Noen av Lyns supportere oppsummerte med at de førte kampen og var best, men at de ikke var gode nok i avslutningsøyeblikkene. Det er undertegnede enig i – Lyn hadde god kvalitet i alle andre faser av spillet, men hadde nok hatt behov for en Martin Dammen på topp.

Pausa
Det ble meldt om god kaffe men ikke helt gjennomvarme pølser – alle var enige om at både kaffen og pølsene på Solbakken er noen hakk hvassere.

Andreomgang
Dag Vidar hadde gjort noen endringer i pausen. Blant annet fikk Dammen besøk av Jarle Mogens på topp. Tanken var kanskje å stresse Lyn mer i oppspillsfasen. Inn hadde også unge lovende Rønningen kommet. Han bekledde en noe defensiv høyrekant og gjorde sine saker strålende. I andre omgang fortsatte Lyn sitt press og kom til enda flere sjanser – noen av dem veldig store. Men i denne omgangen åpnet kampen seg mer opp, og Svelvik kom på flere overganger som kunne blitt skumle. Særlig vil jeg nevne Abdul, som i kjent stil reiste seg opp som en føniks når trøtte bein kom et tiendedel for sent inn i duellene. Han tok tak i ballen, driblet, sentret og flikket. Hans innsats så ut til å smitte over på laget, og mange fremstod med hjertet utenpå drakta. Også Jon Reidar Jensen i midtforsvaret ryddet opp utallige ganger med timing, hodestyrke og erfaring. Når kampen nærmet seg slutt satt mange med en følelse av at dette kunne tippe begge veier, selv om Lyns besøk var giftigere en Svelviks. Blant annet skapte Martin en sjanse for seg selv som han kanskje hadde litt bedre tid på enn han trodde selv. Ingen dårlig avslutning, men Lyns sisteskanse, Sandsør, kunne se ballen gå over tverrliggeren.

Så, i det 89.minutt, sendte en meget god Fadel Karbon ballen i nettet. Innbytteren hadde ved flere anledninger bemerket seg positivt og hadde tidligere sendt av gårde et skudd som flørtet med stolpen og fikk meg til å stramme setemusklene så det begynte å knirke. Men denne gangen satt den altså i nota, og cupdrømmen med Godset på Solbakken ble med drømmen for denne gang. Likevel må vi si oss godt fornøyde med innsatsen til Svelvik i dag. Lyn blir nok et av de beste lagene vi møter denne sesongen, og da er det virkelige muligheter til å plukke noen poeng i gjennom sesongen.

Likevel er det nok en del å arbeide med fortsatt. Svelviks gutter må bli bedre til å holde på ballen og ikke minst hjelpe de som har ballen ved å skape pasningsmuligheter. Det er nok også fortsatt en del å gå på når det gjelder formen og sprut i beina, selv om innsatsen var strålende helt inn.

Vi takker A-laget for en flott opplevelse, og ønsker dem lykke til i sesongens første hjemmekamp den 9. april mot Ready, ikke så mange steinkast unna Røa.